Lifestyle
Kortreist sommerferie
Midt i fellesferien virker det rimelig folketomt i Oslo. På sosiale medier ser det ut som de fleste har reist avgårde med fly eller bil til hytta på Sørlandet, stranden i Spania eller et eller annet sted i solen.
– Reiser dere snart på ferie? Naboen som spør en tidlig formiddag idet jeg med kaffekoppen i hånden er på vei bort til min egen plass i solen. I hagen. Til stolen ved bordet under parasollen i min egen hage – hjemme.
Min plass i solen. Kommer med ferske aviser, kaffe/iste, full lunsjmeny, barnebasseng (oppblåsbart og uten svensk guide og Bamseklubb riktignok), kort vei til alle fasiliteter, rekreasjonsmuligheter som feks stell av kjøkkenhage, fuglekvitter og fred og ro. Alt inkludert.
– Jaaaaa, jeg trekker på det. – Vi drar sikkert snart. Svarer jeg dumt. Dumt, fordi… Vi skal jo ingen steder, vi. Hvorfor svarer jeg ikke som det er? At barna og jeg skal være hjemme i sommer og vi nyter hvert eneste sekund!
De fleste jeg kjenner E L S K E R å reise – og elsker å vise frem reisene sine på Instagram og Facebook. Og det er helt flott! Jeg er også glad i å reise, men jeg E L S K E R å være hjemme! Og i sommer har jeg, bortsett fra en liten sving innom Stavanger, ikke vært andre steder enn hjemme i Oslo. Jeg er nok over gjennomsnittet avhengig av å ha godt med stille tid og rom rundt meg for å ha det bra. Pakking og styring er forbundet med stress for meg. Ingenting gir meg lavere turtall og større sinnsro enn å ha null og niks på agendaen. Hjemme. Og jeg eier ikke egenskapen å kjede meg. Det er alltid en bok å lese, en film å se, musikk å danse til, og selvfølgelig barna.
Det er noe med følelsen som kommer av å være hjemme i et helt annet modus enn hva hverdagen gir anledning til. Og som heller ikke helgene strekker seg nok til å få fatt på. Den himmelsk deilige følelsen som kommer av å våkne til bevisstheten av at en lys norsk stille sommermorgen venter. Sol eller overskyet – okke som, for følelsen, når du titter ut av vinduet er uansett den vidunderlige erkjennelsen av at det er S O M M E R. Slentre ned trappen barbent med kaffekoppen i hånden, ut for å hente en sommertynn og lett avis. Ingenting viktig å se. Ingenting viktig å lese. Ingenting viktig å gjøre. Få lov til å la hodet hvile.
Nyte fullt ut den knallharde kontrasten til den hektiske hverdagen i huset.
Jeg griper muligheten som jeg har i livet akkurat nå fordi barna mine er så små. Jeg ser at jentene på henholdsvis 15 måneder og 4 år nyter å spise lang frokost sammen med en stressfri mamma. De nyter å få lov til å sitte i pysjen og se lenge på barnetv mens jeg blar i avisen og smører nistepakke til dagens utflukt. – Hva skal vi gjøre idag, mamma? Oppdagelsesferd i egen by får stor respons. Ut på tur i sykkelvognen, eller ta trikken på måfå og gå av der det passer. Bade i vann, sjø og utebasseng rundt omkring i byen, pikknikk i hagen eller i parken, fiske eller fange krabber, lære å sykle på to-hjulssykkel, lukte på fine blomster i Botanisk hage, gå på museum, sparkesykle midt i gaten i tomme nabolag.
Frognerbadet skuffer ikke! Jeg har gode barndomsminner herfra selv. Og i år har jeg kanskje skapt noen for barna. Oslo er en fin sommerby!
Flere ganger om dagen tar jeg meg i å kjenne på alt det fine vi gjør sammen nær sagt rett utenfor stuedøren. Når barna blir større, åtte- og ti-åringer og klart tenåringer, da må det nok kraftigere lut til. Men i år nyter jeg muligheten av, er takknemmelig for, og skryter gjerne av på sosiale medier, at jeg har vært på kortreist ferie i sommer.
Ps. At det ikke koster det hvite ut av øyet og heller ikke innebærer noe som helst stress rundt logistikk og pakking; det holder jeg for meg selv. Så får vi kanskje ha byen for oss selv neste år også.
Er man nybakt 4-åring er det ikke mye som er mer spennende enn å dra på fisketur en fin sommerdag. Her er vi ved en badeplass på Bygdø.
Å være litt over 1 år og alt man vil er å stå på sparkesykkel akkurat som storesøster. Det er livet, det!