På baksiden av design awards i Helsinki

Hva skal til for å oppdra sunne, friske og glade barn i fremtidens samfunn? Jeg dro til Helsinki for å finne svaret. For kort tid siden var nemlig seks unge studenter fra hele verden samlet foran en jury der, for å besvare spørsmålet under Electrolux Design Lab 2015.

Electrolux Design Lab 2015

Tre unge studenter med nervene i helspenn gir alt. Øverst til høyre vinneren Jordan Lee Martin, nede til venstre Jeongbin Seo fra Sør-Korea, som hadde pugget sitt 10 minutters foredrag på perfekt engelsk, men stilte med tolk da han skulle svare på spørsmål fra juryen, og Martha Fabiola Garcia Bustos fra Mexico med monsteret “Voris” til høyre.

Jeg må innrømme at industridesign ikke i utgangspunktet er min greie, men temaet var i år Healthy, Happy Kids, og derfor ble jeg sponset og invitert av Electrolux, for å komme med en – litt annerledes – innfallsvinkel til konkurransen. Vel, det var i alle fall det jeg tenkte, da jeg oppdaget at jeg var den eneste blant to hele busslaster med presse som ikke jobbet med interiør, design, eller arkitektur.

Det skulle vise seg til å bli et overraskende og over gjennomsnittet interessant døgn i Helsinki. Av mange årsaker. Først møter jeg Katrin som jeg blir sittende ved siden av på bussen ut til lunsjen som det finske kokkelandslaget skal lage til oss. Sous-vide (dampet) tilberedt hvit fisk, og andebryst.

Katrin skriver for magasinet Raum und Wohnen i Sveits, og det faktum at vi har to helt forskjellige ståsted gjør at vi havner utpå et interessant tema rundt dette å la barna få ta på – og leke med maten. En del av de unge (foreløpig barnløse) finalistene har nemlig designet kjøkkenutstyr der meningen er at matlagingen blir lek og læring, og der man nødvendigvis må ta på – og kanskje Gud forby – grise med maten. Jeg  liker tanken på dette selv om vi er opplært til å ikke leke med maten. Få barna inn på kjøkkenet så de skjønner hvordan mat skal se ut – og at ingenting som kommer fra naturen ser ut som en McNuggets. Katrin hadde i utgangspunktet stilt seg litt annerledes til det hele, med et mer estetisk øye kanskje.

Så bra samtaler man får av å prate med folk som ser ting fra et helt annet perspektiv, når begge stiller med et åpent sinn.

Etter lunsj, på vei tilbake til hotellet, for å “freshen up”, sitter jeg ved siden av en engelsk dame som jobber for et spansk stort nettmagasin. Både hun, og litt senere på kvelden, min indiske borddame, som jobber for en stor indisk nettside, ga meg superinteressant innsikt i det å lage innhold på nett i motsetning til på papir. For meg som nettopp har gjort denne overgangen selv, ble jo dette midt i blinken.

Mens jeg pratet med den indiske nettjournalisten, inngikk jeg en avtale med meg selv om å praktisere en aktivt lyttende holdning, eller “zip it up” som man også kan kalle det.

Jeg var stilt inn på å lære noe nytt.

Og så spennende det kan være å møte vilt fremmede mennesker, dersom man bare er interessert og  L Y T T E R til hva de sier. Anbefales! Men jeg advarer, det er vanskeligere enn man tror å stadig holde igjen for egne kommentarer…

Electrolux Design Lab 2015 finaleshow

Vilt fremmede og vilt interessante folk på finaleshow.

Selve finaleshowet hadde jeg kanskje litt forutinntatt holdning til, men det skulle vise seg å bli veldig engasjerende. For min del mer ved å iaktta de menneskelige aspektene ved finalistenes nervøse opptreden, enn ved selve dippeduttene de hadde designet.

Men for å ta det siste først. Hva sier du til muligheten for å ha en egen robot til å passe på barna dine? Russiske Mary Pilyugina har ihvertfall laget en ekstremt teknisk og komplisert barnevakt. Eller hva med et lite monster som skal lære barna å ta bedre vare på klærne sine? Mexicanske Martha Fabiola García Bustos har funnet opp en slik, vel å merke med en så minimal og stram luke til å putte inn klærne at det ble bemerket fra juryen at hun kanskje hadde laget maskinen for dukkeklær. Selvsikre og sjarmerende unge Dominykas Budinas fra Ukraina holdt nesten på å overbevise meg om at jeg trenger en barnevogn som kan lage sitt eget 100% rene mikromiljø. I de verste forurensende byene i feks Kina der man går med munnbind er det en del av virkeligheten at man må beskytte babyene for giftig luft, og juryen var så begeistret at barnevognen havnet på 2. plass.

Electrolux Design Lab 2015

Science fiction eller nødvendig onde?

Førsteplass gikk til unge engelske Jordan Lee Martin med sin ultramoderne dampkjele som kan lage mat, sterilisere tåteflasker, gro frø og planter og vaske opp – alt samtidig. Det var imidlertid hans personlige historie som vant meg, og delvis også juryen, tror jeg. Jordan Lee Martins lillebror er autistisk og gjennom hele oppveksten måtte Jordan Lee passe på at lillebroren ikke skadet seg med kniver og varme stekeplater. Den barnetrygge dampkjelen «Bloom» ble til som et direkte resultat av at han så sin lillebrors lykkelige bratte læringskurve, hver gang han fikk lov til å hjelpe på kjøkkenet.

Det får meg bare til å tenke hvor viktig det er å fortelle sin historie – uansett hva man driver med. Og jurymedlemmene røpet også senere på kvelden betydningen av å tørre å by på seg selv og at det ikke er nok å være flinkis for å vinne.

Electrolux Design Lab 2015 finaleshow

Jordan Lee Martin stolt vinner med sin dampkjele “Bloom” og 10 000 euro rikere.

Ting blir mye bedre dersom du lar deg selv skinne gjennom – alle liker å se ekte mennesker og høre ekte historier. Din historie er mer interessant for andre mennesker enn du tror. Hva enn du driver med, by på deg selv, legg en bit av sjelen din nedi det, og vær ikke redd for å bli litt sårbar og personlig. Selv roboter kan få sjel hvis du legger til en bra historie.

Vil du vite mer om selve konkurransen og designet, se her Electrolux Design Lab 2015